Jeg avslører hva ansatte tenker og sier om ledere.
På mine kurs og workshop har vi gode diskusjoner med medarbeidere om ledere.
Vanlig påstander fra medarbeidere om ledere: De tenker bare på penger, ikke på mennesker.
Min kollega har ikke gjort jobben sin bra, da ble det mer belastning på oss andre. Det er dårlig ledelse her.
Ansatte forventer at ledere må være tålmodig med dem når de har det vanskelig med seg selv, klarer ikke konsentrere seg og gjøre jobben sin bra. De forventer at lederen forstår dem og sier «Ta å være på deg selv! Gå hjem og slapp av.»
På den ene siden vil de at en leder er tålmodig med dem. På andre siden er de ansatte er utrolig utålmodig og lite tolerante med sine kolleger.
Det er ingen av medarbeidere som spør sin leder: «Har du det bra? Er det noe jeg kan hjelpe deg med?
Det er ingen av medarbeidere som sier til sin leder: Jeg ser at du er veldig sliten for tiden. Slapp av, ta vare på deg selv. Ikke tenk på oss, vi klarer oss med mindre lønn denne måneden.
Da spør jeg på mine kurs: « Hvem er det som tenker på penger, hvem er det som tenker på mennesker her?»
Når jeg sier dette, ser jeg ofte at noen får hakeslepp, og det blir stille. Etter det, kommer diskusjonen på et annet nivå. Vi snakker om eierskap til sine beslutninger og oppgaver, evner til å sette seg i andres posisjon, ta valg og ansvar.
Ledere vil være gode ledere.
Derfor går ledere på lederkurs, de lærer hvordan de skal ta være på ansatte, inspirere, motivere. Hva de skal si og ikke skal si, hvordan de skal si det. De lærer viktigheten av å inspirere og motivere ansatte.
Men ingen av medarbeidere går på kurs hvor de lærer å ta være på sin leder, få opp motivasjon og inspirere en leder å jobbe sammen med dem.
Noen vil si at dette er lederens lodd – skjebne. Men er det det?
Er lederens lodd å være alene der oppe uten at noen tenker på dem?
